Hoppa yfir valmynd
01. mars 2007 MatvælaráðuneytiðEinar K. Guðfinnsson, sjávarútvegsráðherra 2005-2007, sjávarútvegs- og landbúnaðarráðherra 2007-2009

Landsbankinn opnar starfsstöð í Oslo

Kjære islandske og norske gjester,

Det er veldig hyggelig for meg å få komme hit for å delta under åpningen av Landsbanki  sin virksomhet her i Oslo. Det er særdeles passende at banken nå etablerer seg i Islands nærmeste naboland, Norge, som ikke bare har en blomstrende ökonomi, men er i tillegg et land hvor våre beste venner og frender bor.

 

De historiske bånd mellom Norge og Island er sterke og har vart lenge. Herfra seilte landnamsmenn til Island og ut i ukjennte farvann for å söke lykken og et nytt liv. De historiske og kulturelle bånd strekker seg helt tilbake til den tiden. Heimskringla, Snorri Sturluson, kongesagaene og sagaene som ble skrevet på Island kjenner vi alle.

 

I den sammenheng vil jeg gjerne understreke at det var en norsk kvinne fra Hålogaland, Þuridur Sundafyllir, som var landnamsmann (landnamskvinne)  i det området jeg selv kommer fra i Island. Ifölge sagaene hadde hun heksekunnskaper og hun tvang böndene i området til å betale skatt hvis de skulle få lov til å fiske i fjorden der hun hadde slått seg ned. Jeg vet ikke om dette var denne tidens form for feminisme og om hun da var den förste feminist i området. Men denne historien viser i alle fall vår sterke tilknytting til sjöen. Fra en islandsk fiskeriministers synsvinkel er dette et eksempel på en form for fiskeriforvaltning ikke nödvendigvis en god forvaltning og det er derfor åpenbart at det ligger en lang historisk tradisjon bak at islandsk fiskeripolitikk styres av folk fra Bolungarvik, mitt hjemsted.

 

Det ökonomiske samkvem mellom Island og Norge har vært omfattende i det 20. århundre, ikke minst innenfor fiskerisektoren, men også på andre områder. Vi har såvisst  vært konkurenter på de internasjonale markeder og det finnes eksempler på at vore interesser har vært ulike og tildels motstridende når det gjeller havretten. Men slike uenigheter har vært unntaket og ikke regelen. Island og Norge har i det store og hele spillt på lag når det gjeller forvaltningen av havets ressurser, begge land har vist stort ansvar når det gjeller utnyttelsen av ressursene. Vi forstår viktigheten av en bærekraftig utnyttelse av havets ressurser, enten det dreier seg om torsk, pelagiske fiskesorter eller hval. Vi fikk til en historisk avtale nå nylig om forvaltningen av den fiskestamme som vi islendinger kaller Norsk-islandsk sild. Nordmenn kallte denne stammen Islandssild i gamle dager men i dag kalles den Norsk vårgytende sild i Norge. Kanskje vi islendinger skulle svare på tiltale med å kalle den for Vår norskgytende sild! Hvordan det nå ennå er, så viste vi omverdenen - og oss selv – at vi tar vårt ansvar alvorlig med å sikre denne enormt viktige fiskestammen. Det er vår plikt – både overfor våre egne og intersasjonalt. Vi vil også gjerne være forbilde for andre når det gjeller bærekraftig utnyttelse av en av havets viktigste ressurser.

 

Det er i denne sammenheng verdt å understreke at nettopp dette begrepet, bærekraftig utvikling, ble i sin tid, som dere vet, utviklet og lansert av Norges tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland.

 

Islandsk næringsliv har gjennomgått en nærmest revolusjonær utvikling de siste årene. Ökonomien har vokst enormt og er blitt styrket på mange måter. Privatiseringen av bankene virket som vitamininnspröytning for næringslivet og utlöste en dynamikk man ikke tidligere hadde sett i ökonomien. Bankene har utvidet sin virksomhet til utlandet og har på den måten vært i stand til å vokse og styrke sin stilling for så å kunne påta seg nye og store oppgaver som de tidligere ikke var i stand til. Denne aktiviteten har tilfört islandsk ökonomi store finansielle inntekter og skapt mange interesante og godt betalte arbeidsplasser i Island, ikke minst for unge mennesker.

 

Det er derfor både passende og gledelig at Islands eldste bank, Landsbanki, åpner kontorer i Oslo. På generellt grunnlag kan man si at bak denne beslutning ligger det både kulturelle og historiske elementer, men ut fra bankens synspunkt ligger det nok först og fremst ökonomiske motiver og et önske om å kunne betjene sine norske kunder på en best mulig måte. Norge er et av verdens aller rikeste land målt i BNP per innbygger og norsk ökonomi er svært robust og har store muligheter til å vokse videre. Det er derfor naturlig for en fremtidsrettet og godt drevet bank, som Landsbanki, å komme komme hit for bedre  å kunne delta i fremtidig utvikling av norsk ökonomi, en ökonomi som har alle muligheter til å vokse og blomstre i framtiden.

 

For meg som islending er det en stor glede å se at banken har tatt dette skritt og som nordisk borger å se at de ökonomiske bånd mellom to nordiske land, Norge og Island, blir styrket. Jeg tillater meg derfor med disse ord å önske Landsbanki’s ledelse og ansatte til lykke med dette initiativ og denne satsingen. Jeg önsker også våre gode granner, nordmenn, til lykke med å ha fått en ny, kraftfull aktör inn i norsk næringsliv og samfunn.

 

Takk



Efnisorð

Var efnið hjálplegt?
Takk fyrir

Ábendingin verður notuð til að bæta gæði þjónustu og upplýsinga á vef Stjórnarráðsins. Hikaðu ekki við að hafa samband ef þig vantar aðstoð.

Af hverju ekki?

Hafa samband

Ábending / fyrirspurn
Ruslvörn
Vinsamlegast svaraðu í tölustöfum