Hilsningstale

ved avslutningen av Vestnordisk Råds temakonferanse 2004

Kjære nordiske venner.

På grunn av en viktig reise til Øst-Island nå i ettermiddag, kan jeg dessverre ikke være lenger sammen med dere i dag, men jeg vil få si noen ord før jeg blir nødt til å forlate dere.

Det går mot slutten av denne konferansen om energi i Vestnorden. Det er blitt holdt mange svært interessante foredrag om energisituasjonen i dette området, om hvordan utviklingen bør være, og til slutt i dag tidlig om hvor vekten i fremtidens energipolitikk bør ligge.

Det burde ikke være nødvendig med en lengre utredning om den stadig større rolle som energiproduksjon og energiforbruk spiller i vårt moderne samfunn – parallelt med den økende tekniske utvikling som finner sted på alle områder. Energi er nemlig en forutsetning for en bærekraftig utvikling i verdenssamfunnet, og for avskaffelse av fattigdom i de underutviklede landene. På De forente nasjoners konferanse om bærekraftig utvikling i Johannesburg i år 2002 kom dette tydelig frem: Alle utviklingslandene sa at økt energiforbruk var en forutsetning for naturlige fremskritt og for avskaffelse av fattigdom. De samme synspunktene kom også frem på en konferanse om fornybar energi i Bonn nu i begynnelsen av juni. Både der og i Johannesburg ble det lagt stor vekt på igangsetting av egne prosjekt på dette området, prosjekt som skal følges opp i de kommende år.

De nordiske land er blant de fremste nasjoner i verden når det gjelder utnyttelse av fornybare energikilder, og på forskjellige områder har vi, sammenlignet med mange andre land, lang erfaring. Vi kan for eksempel nevne drift av vannkraftverk under vanskelige forhold, utnyttelse av jordvarme (eller geotermisk energi), utbygging av fjernvarmeanlegg mange steder i verden, og bygging og konstruksjon av vindmøller.

Samarbeidet mellom de nordiske landene på energiområdet har lenge vært svært godt. Det gjelder for eksempel energimarkedet, og samspillet mellom energiforbruk og klimaendring. I de siste ti årene er det på forskjellige områder blitt lagt betydelig vekt på samarbeidet med de baltiske landene. Ikke minst for å få gjennomført en reduksjon av utslippet av CO2 fra energiverkene i disse landene. Sammen med alle Østersjø-landene har det lykkes for de nordiske land å opprette et eget fond, det såkalte "Testing Ground the Baltic"-prosjektet, for å redusere utslippet av klimagasser i forbindelse med energiproduksjonen i Østersjø-området. Dette fondet er akkurat nå i ferd med å komme i gang.

Helt siden år 2000, etter de nordiske energiministrenes møte i Illulisat på Grønland, har det vært i gang egne prosjekter der man har undersøkt på hvilken måte man kan forbedre energiutnyttelsen og øke forbruket av fornybar energi i de nordvestlige deler av Norden. Det har særlig dreid seg om Grønland og Færøyene, men også om utkantstrøk i andre nordiske land som ikke er direkte knyttet til fellesnettet. Island har hatt ansvaret for dette arbeidet innenfor det nordiske samarbeidet.

Island har lenge ment at en løsning av de energiproblem som de vestnordiske land og utkantstrøkene i Norden generelt har, krever økt støtte. I år 2004, under det islandske formannskapet, har det endelig blitt satt i gang et målbevisst samarbeid om dette prosjektet. Det vil si om "Muligheter for fornybare energisystemer og hydrogenteknologi i Vestnorden. Energiplanleggning og energistudier". Her er det ikke snakk om å bringe i miskreditt samarbeidet med de baldiske statene, slett ikke. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at de økonomiske forholdene i disse landene nå er totalt forandret, og at vi derfor bør endre vår målsetting både når det gjelder energipolitikk og andre ting i takt med det.

Jeg forventer at på de nordiske energiministrenes møte på Akureyri 2.-3. september, vil disse idéene bli drøftet. Der vil det også bli lagt frem forslag til vektlegginger i nordisk energipolitikk i perioden 2006-2010. På dette møtet vil Island formodentlig legge vekt på fortsatt støtte til dette prosjektet

Kjære venner.

Det er tid for farvel. Jeg håper at dere har hatt det hyggelig her, og at dere i den tid som gjenstår, vil få oppleve Islands enestående natur. Både her i Den blå lagune i ettermiddag og til slutt i kveld gjennom en seilas inn i solnedgangen. Og på denne årstiden kan de som er yngre og sprekere, få oppleve samspillet mellom solnedgang og soloppgang. Men selv om ikke det skulle skje, håper jeg at oppholdet her på Island har vært minnerikt og gitt dere både kunnskap og glede.

Takk for oppmerksomheten.