Þing Norðurlandaráðs í Stokkhólmi

Ræða Sivjar Friðleifsdóttur í almennum umræðum
á 51. þingi Norðurlandaráðs í Stokkhólmi

Samarbeidsminister Siv Fridleifsdottirs tale
ved Nordisk Råds 51. sesjon i Stockholm 1999
9. november 1999

Hr. President!

Islands formannskapsperiode närmer seg nå sin avslutning. Jeg er svärt fornöyd med hvordan arbeidet i formannskapsperioden har gått.

Kjernen i vårt program, "Folk og hav i nord", er både Vest-Nordens og de arktiske områders interesser, befolkningens livsbetingelser og en bärekraftig utnyttelse av
naturressursene. IT-spörsmålene, integrasjon av EU-spörsmålene i samarbeidet samt kultur og ungdom gikk for övrig også som en röd tråd gjennom vårt
formannskapsprogram.

Nå legges det stor vekt på å forbedre livsvilkårene i de baltiske land og gjöre Östersjöområdet til et vekstområde. Det stötter vi fullt ut. Men samtidig legger vi vekt på at Vest-Norden og de arktiske områder ikke tilsidesettes i denne prosessen. Man vil
ikke föle seg isolert, gjemt og glemt bak de höye bölger i nord. Dette har både Jonathan Motzfeldt og og Högni Hoydal kommet inn på för her i dag. Det er derfor en spesiell fornöyelse for oss at forslagene i Islands formannskapsprogram om å prioritere interesser til både Vest-Norden og Arktis har vunnet så stort gehör i politisk
sammenheng.

Den nordlige dimensjonen er nå blitt en del av EUs politikk. Begrepet nordlige dimensjoner kjente ingen for to år siden, men nå er det blitt en del av EUs politikk, takket väre Finland. Det er et bra arbeid!

Island stod nå i oktober som formannskapsland i det nordiske samarbeidet som vert for et seminar i Brussel om de miljömessige aspektene i den nordlige dimensjonen. Deltakerne var fra EU-kommisjonen, men også fra de land som den nordlige dimensjonen omfatter. Seminaret var en del av en remisprosess omkring den nordlige dimensjonen opp til EU-utenriksministermötet som skal väre i Helsinki senere
denne uken. Dette innebärer at nordiske synspunkter om den nordlige dimensjonen blir synlige i EU. Og det er veldig viktig, ikke bare for de land som ligger rundt Östersjöen, men det er også veldig viktig for land i vest/nord, fordi vi lever av fisk.
70 pst. av Islands eksport er fisk, og derfor er det veldig viktig av man ser på miljöproblemene oppe på Kola-peninsulaen.

Miljöområdet er et av de aller viktigste nordiske samarbeidsområdene. Vi står overfor store ulöste oppgaver, og behovet for tiltak i Nordens närområder er påtrengende.
Det arbeidet som Nordisk Ministerråd nå har begynt som oppfölging av statsministrenes deklarasjon om et bärekraftig Norden, er viktig i denne sammenheng. Resultatet blir at man vil forelegge for Nordisk Råds sesjon neste år en strategi for
bärekraftig utvikling for Norden og närområdene. Miljöministrene vedtok også en viktig handlingsplan om kulturmiljöbeskyttelse på Island, Grönland og Svalbard.

Den islandske regjering, med Nordisk Ministerråd og USAs regjering som medarrangör, holdt nå i oktober en konferanse om kvinner og demokrati. Der var bl.a. USAs presidentfrue, Hillary Clinton, til stede. Mens Norge hadde Bill, hadde vi
Hillary. Det var et bra bytte, synes jeg. Men den konferansen hadde til hovedmål at kvinner i Baltikum og Russland i större grad enn nå skal delta i å utforme samfunnet. Denne konferansen var også nyttig for oss kvinner i Norden, fordi vi har langt fra oppnådd de mål vi har satt. Vi kunne höre Göran Persson her i morges fortelle oss om hvor langt kvinnene kommer seg nå. Det er riktig, men det er langt fra at de er der
de skal väre. Vi kan se at de får fremgang i politikken, de får fremgang når det gjelder utdannelsen, men de er ikke på topp i arbeidslivet. Absolutt ikke! Der mangler vi kvinner i hele Norden. Jeg legger stor vekt på at Nordisk Ministerråd fölger denne konferansen opp på en effektiv måte frem til en oppfölgingskonferanse som vi skal ha i Litauen i 2001.

Globaliseringsprosessen fortsetter i en stadig ökende fart. Det er mange som har kommet inn på det her i dag, at samarbeidsministrene besluttet å sette ned et vismannspanel som min forgjenger, Halldór Ásgrímsson, tok initiativ til. Panelet skal vurdere hvordan det nordiske samarbeidet skal utvikle seg i begynnelsen av det nye millenium i lys av de forandringer som vi ser i de nordiske samfunnene når
globaliseringen blir stadig större.

Vi venter fornuftige og gjennomtenkte forslag fra vismannspanelet, og jeg ser frem til at man får en god og livlig debatt ved neste sesjon i Reykjavik i 2000 med fine forslag fra vismannspanelet.