Hoppa yfir valmynd

Norrøn festaften - Tale ved Islands kunnskaps- og kulturminister Lilja Alfreðsdóttir

Ávarp

Lilju Alfreðsdóttur, mennta- og menningarmálaráðherra,

á Norrøn festaften, Osló, 29. nóvember 2018

 

Stortingspresident, ærede gjester, kjære nordiske venner.

 

Det er en sann fornøyelse å delta på norrøn festaften i Universitetets Aula i Oslo i kveld, hvor vi skal feire det spesielle vennskapet mellom Norge og Island, vår felles historie og kulturarv.

 

Om to dager feirer vi islendinger hundre år som en suveren stat.

 

1. desember 1918 var en søndag. I Reykjavik var det helt skyfritt og den røde, vakre vintersolen skinte over alt. Jorden var snøfri med unntak av hvite fjelltopper. Det var vindstille og blussende nordlys om kvelden.

 

Selv om det var god grunn til å feire i Reykjavík denne søndagen, var stemningen dyster og i ukene før selvstendighetsdagen så man knapt et menneske på gatene i Reykjavík. Island var plaget av en isvinter, og et voldsomt utbrudd fra vulkanen Katla hadde herjet på sydkysten i oktober og november. Den 19. oktober hadde et stort flertall av folket stemt for selvstendighet. Men samme dag kom spanskesyken til Island med skip fra Danmark og USA. I Reykjavík, en by med 15.000 innbyggere, mistet 260 livet på grunn av Spanskesyken.

 

Den 1. desember samlet det seg en gruppe mennesker utenfor statsministerens kontor i Reykjavík. De fleste var selvsikre og glade til sinns foran dette historiske øyeblikket som var like rundt hjørnet.

 

Like før klokken slo tolv holdt finansminister Sigurður Eggertz en kort tale i statsminister Jón Magnússons sted, for Magnússon var i København i møte med Kong Christian X. Sigurður brukte sin stemme og sa: ”Islendinger, Hans Majestet bekreftet unionsloven i går, og i dag trer den i kraft.”

 

Island var ikke lenger en uadskillelig del av det danske riket, men en selvstendig og suveren stat i personalunion med Danmark.

 

Kongen hadde også utstedt et kongelig dekret om et fullgyldig nasjonalflagg for Island. For første gang ble det heist et islandsk splittflagg langsomt og høytidelig ved statsministerens kontor i Reykjavík.

 

Kjære gjester,

 

Når vi islendinger besøker Norge, går våre tanker ubevisst lenger tilbake enn 100 år. Island og Norge har en lang og tett felles historie, og i år kan vi også feire at det er 800 år siden Snorri Sturluson for første gang kom til Norge, omkring 40 år gammel. Året var 1218 og Snorri overvintret i Tønsberg. Året etter reiste han til Sverige og deretter nordover, langs norskekysten til Nidaros.

 

Da Snorri kom til Nidaros så han den storslåtte domkirken med sine steinmurer og dekorasjoner, samt bispegården med festningen rundt.

 

Snorri oppholdt seg i Nidaros i ett år, godt ivaretatt av Norges mektigste mann: Skule jarl.  Han må ha blitt inspirert av all den lærdommen som fantes i Nidaros, ikke bare om det religiøse, men også om tidligere konger, og ikke minst om hans yndlingskonge: Olav den Hellige.

 

Vi vet ikke sikkert hvilket ærend Snorre hadde i Norge, men han har nok brukt tiden til å samle inn informasjon til sine arbeider.

 

Vi har alle mye å takke Snorri for, først og fremst for å ha tatt vare på vår felles kulturarv og skrevet mesterlige historier om de norske kongene. Vi må heller ikke glemme hvor viktig Snorris historieskriving var for både Norges og Islands selvstendighetskamp.

 

Det er derfor spesielt gledelig at det nå arbeides med en norsk oversettelse av Snorris biografi, skrevet av Óskar Guðmundsson og publisert på Island i 2009. Det blir et stort øyeblikk når det norske folk kan lese biografien til denne enestående høvdingen, historieskriveren og politikeren. Jeg vil spesielt takke foreningen Snorres Venner for å ha tatt initiativ til denne utgaven.

 

Kjære venner,

 

En annen bemerkelsesverdig bragd som bidrar til å hedre og bevare vår felles sagaarv er den norske utgivelsen av Flatøybok. For noen dager siden ble fjerde og nest siste bind av dette storslåtte verket gitt ut. Flatøybok ble skrevet på Island på initiativ av storbonden Jón Hákonarson på slutten av 1300-tallet. Flatøybok forteller historier om Norges konger og er et av Islands viktigste litterære verk, vakkert dekorert og dessuten et av våre største håndskrifter når det gjelder omfang. Da det ble forhandlet med danskene om tilbakelevering av håndskrifter til Island, var kravene om å få tilbakeført Flatøybok og Eddadiktene ufravikelig fra vår side. Jeg vil gratulere Saga Bok med denne fine utgaven som gir det norske folk mulighet til lære enda mer om sin historie på sitt språk.

 

I kveld feirer vi en spesiell, ny utgave av en av Islands litteraturs perler, Njáls saga. Det er en ære for meg å få være tilstede under utgivelsen av Njála, som vi kaller den på islandsk. Ikke minst er jeg takknemlig for at jeg får mulighet til å takke verkets oversetter, professor Jon Gunnar Jørgensen for hans uvurderlige og altruistiske bidrag til å formidle norrøn litteratur og sagaarven i Norge. Takk Jon Gunnar, Islendinger og Nordmenn står i evig takknemlighetsgjeld til deg.

 

Kjære venner,

 

I et nytt intervju med Magasinet Norden, som Foreningen Norden gir ut i Norge, forteller tidligere president Vigdís Finnbogadóttir om sin deltakelse i likestillingskampen på Island. Vigdís var første kvinne i verden som ble folkevalgt president. Fortsatt den dag i dag leder hun an i arbeidet for likestilling og er et viktig forbilde for oss.

 

I intervjuet snakker Vigdís om likestilling og hvor viktig språket er. Vigdís forteller: "Det skjedde med en gang jeg begynte å lese. Jeg ville ut og se verden. Da jeg var 10–12 år gammel, drømte jeg om å være kaptein på et skip. Men på skolen sa alle til meg at «det kan du ikke, lille venn, for du er jente». Derfor er det blitt sånn at når jeg hører en flykaptein, som sier: «Hallo, dette er kapteinen som snakker, mitt navn er Sigríður Sigurðsdóttir», så sitter jeg og gråter. Bare av tanken på at en kvinne nå kan styre et fly, mens jeg fikk høre at jeg aldri kunne bli kaptein."

 

En god venn av fru Vigdís, Kong Harald, har også gjort likestilling til et sentralt tema. I sin årlige tale ved Stortingsmiddagen på Slottet snakket han om hvordan #metoo-bevegelsen er noe av det som har gjort sterkest inntrykk på ham det siste året.  Historier om maktmisbruk og mangel på respekt vekker oss alle til å gå inn i oss selv, sa Kongen, de lærer oss å bli bedre mennesker.

 

Kong Harald rettet også oppmerksomheten mot de viktige skritt Norge har tatt og mot at årets Stortingsmiddag var historisk - for første gang besitter kvinner de høyeste embeter i alle de tre statsmaktene. Jeg gratulerer Norge og takker Stortingspresidenten for hennes deltakelse i kveld, for den interesse og respekt hun viser Island og vår felles kulturarv.

 

Kjære venner,

 

Islands statsminister, Katrín Jakobsdóttir, har i anledning jubileumsåret oppfordret oss Islendinger til å revurdere og gjøre våres felles verdier enda mer solide. Bygge på det gode grunnlaget vi har og på idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor menneskerettighetene er sikret, alle er sikret like muligheter og hvor vi sikrer velstand for alle som bor på Island.

 

Demokrati, frihet, likhet, velferd og rettferdighet er verdier som forener og sikrer den suverene nasjonen Island, som tar vare på landet og språket og samtidig ønsker variasjon og mangfold velkommen.

 

Jeg vil bruke anledning her i kveld til å rette stor takk til Norge for den støtten Island fikk i kjølevannet av finanskrisen i Island i 2008.

 

Jeg takker Thorleif Dahls kulturbibliotek, Foreningen Norden og Klassekampen for samarbeidet med Islands ambassade og for invitasjonen til norrøn festaften.

 

Avslutningsvis ønsker jeg å lese fra Hávamál, noen visdomsord om at vennskap må pleies. På islandsk heter det:

 

Veistu ef þú vin átt,

þann er þú vel trúir,

og vilt þú af honum gott geta,

geði skaltu við þann blanda

og gjöfum skipta,

fara að finna oft.

 

Tusen takk.

Efnisorð

Hafa samband

Ábending / fyrirspurn


Þessi síða notar vafrakökur Lesa meira